Adsjooooo, snyt,host host og hark.
Nå er det snart slutt på den tredje uken med influensa/forkjølelse.
Disse to begrepene går jo hånd i hånd og er stadig misbrukt.
Noen får en liten forkjølelse, men hevder hardnakket at de har influensa.
Det er liksom litt mer svung og kraft i navnet INFLUENSA, mens forkjølelsesnavnet blir en liten pingle i forhold.
Mannfolk har bestandig influensa.( Ikke du mannen som kanskje leser dette, men alle andre)
I disse tre ukene i nesten-isolasjon har jeg også pleiet, ja akkurat.... min influensa, for denne gangen tror jeg faktisk det må være det.
Brystet er tett som en fullsota skorstein, slimet så tykt som den stiveste bringebærgele, nysene så kraftige at de kan drepe folk om nesen var ladd med krutt. Hostene kommer som de verste vræl fra en hjort i brunsttida.
Her er det ikke snakk om noen søte små host og nette små klynk for å fortelle omverden at det faktisk er litt synd på meg akkurat nå. Neida her legger vi bort alt det feminine og hoster til vi spyr.
Magemusklene får en solid trim som de bare har godt av, og jeg kjenner at kroppen renses for alt som kan finnes av gørr og dritt og avfallsstoffer av enhver art.
Noen ganger kommer jeg i trassalderen- skikkelig i trassalderen.
Min mor var veldig standhaftig på tran og vitaminpiller i vår barndom.
Æsj å fyrsj og blæh var vår daglige samtale på mårraskvisten, men trana måtte ned om vi ville det eller ei. Etter at jeg ble så voksen at jeg fikk bestemme selv ( det tok sin tid) ville jeg ikke ha tran i hus.
Uppsann, her lyver jeg så det renner, for dette er faktisk ikke sant i det hele tatt. Jeg tok faktisk opp arven da jeg selv fikk barn.
De søte små barna vokste opp med gulpesmekker som stinket tran. De fine nusselige blondekragene på de små trøyene, stinke også tran- Tranflekkene var vanskelige på få bort i vasken, så de gangene lukten var borte, var flekkene der i all sin pryd. Ikke nok med at de stinket tran, de stinket honning også, for i den tiden var det ikke feil å gi små barn honning slik det er i dag.
I motsetning til min mor gikk jeg etter hvert over til Sanasol som var mye bedre på smak om ikke annet. I dag vet jeg jo at dette er to vidt forskjellige produkt, men den gang var det i samme gate. Vi tok ikke alt så nøye på den tiden.
Da var det fryd og glede i heimen helt til den størstejenta hadde vært på tyveritokt- rappet flaska, ble veldig syk i magen og ble avslørt på det ynkeligste da mageinnholdet havnet i vasken.
Nok om det- hun ble tilgitt, men nå ville hun verken ha tran eller Sanasol.
Min egen trassalder som kjærring nærmere seksti er vel heller verre.
Arven med forebyggende vitaminer++ har jeg som sagt tatt opp ett etter moren min og mange år som helsebutikkarbeider.
Jeg måler opp det som jeg vet er bra for å styrke immunforsvar og andre remedier sånn for sikkerhets skyld. Dette tar jeg til faste tider og er så punktlig atte…..
MEN så skjer det noe i hodet på frua i alderdommens ungdom.
Vil ikke……. Nei vil ikke……nei nei nei
Jeg driter i alle boksene som lyser mot meg når jeg åpner kjøleskapet og skyver doseringseska under pyntebrettet som står på kjøkkenet slik at det ikke synes en flik av den.
Jeg oppsøker nesten alle som er forkjølet, og jeg som ikke er noen klemmer av natur deler nå ut med romslige og tette omfavnelser.
Rundt meg frøses, hostes og nyses det, HALELUJA for en lykke.
Fornuften vifter advarende med fingeren og sier NÅ BLIR DU SYK.
«Drit i det da sier min negative dritt som sitter på skulderen. Hvem bryr seg? - ikke jeg i alle fall. Min negative dritt er en tenårings-negativ-dritt og tygger tyggis mens han ser hånlig på fornuftige meg med vitaminpillene, salaten, skjerfet og de gode varme strikkesokkene.
Og det verste av alt – jeg hører på denne fjotten- og så blir jeg syk…….. og NÅ! starter brannslukkingen.
Det er ikke måte på hva jeg hiver innpå for å bli bra, og angermannen rir meg som en mare både natt og dag mellom hostekulene.
Jeg prøver alt som kan styrke, virke - og enda mer av det som jeg vet ikke virker. Intet av kjerringråd skal stå ubrukt, så huset har stinket av løk, alskens teblandinger og andre putrende urteoppkok.
I påska på hytta ble alt som ble inntatt med alkohol kalt for medisinsk vare, men her sitter jeg likevel og harker, svetter og er irritert på denne biten i meg som fortsatt er i sin verste tuppete trassalder.
Joda jeg kunne ha fått denne antagelige –er –det virusen likevel, men denne virusen ble invitert inn.
Tror du ikke Pc ble smittet også, men fordi pcèr er viktigere enn folk ble en kostbar virusdoktor hentet inn i huj og hast, mens min egen ble mye billigere, men dog mer langvarig.
EGENTLIG har jeg en teori om at det er bra å bli syk sånn innimellom for å danne litt motstand til neste angrep, for kroppen vår - den er lur slik.
Så kanskje er det ikke sekstårstrassalderen, men kropps-vaktmesteren som sier fra at «nå må du jaggu se til å få inn et og annet viruset her frue slik at du er beredt.
Ja slik er det sikkert vettu.
God bedring til alle dere andre som er i samme båt. No er vi beredt.
Adsjooooo, snyt,host host og hark.
Nå er det snart slutt på den tredje uken med influensa/forkjølelse.
Disse to begrepene går jo hånd i hånd og er stadig misbrukt.
Noen får en liten forkjølelse, men hevder hardnakket at de har influensa.
Det er liksom litt mer svung og kraft i navnet INFLUENSA, mens forkjølelsesnavnet blir en liten pingle i forhold.
Mannfolk har bestandig influensa.( Ikke du mannen som kanskje leser dette, men alle andre)
I disse tre ukene i nesten-isolasjon har jeg også pleiet, ja akkurat.... min influensa, for denne gangen tror jeg faktisk det må være det.
Brystet er tett som en fullsota skorstein, slimet så tykt som den stiveste bringebærgele, nysene så kraftige at de kan drepe folk om nesen var ladd med krutt. Hostene kommer som de verste vræl fra en hjort i brunsttida.
Her er det ikke snakk om noen søte små host og nette små klynk for å fortelle omverden at det faktisk er litt synd på meg akkurat nå. Neida her legger vi bort alt det feminine og hoster til vi spyr.
Magemusklene får en solid trim som de bare har godt av, og jeg kjenner at kroppen renses for alt som kan finnes av gørr og dritt og avfallsstoffer av enhver art.
Noen ganger kommer jeg i trassalderen- skikkelig i trassalderen.
Min mor var veldig standhaftig på tran og vitaminpiller i vår barndom.
Æsj å fyrsj og blæh var vår daglige samtale på mårraskvisten, men trana måtte ned om vi ville det eller ei. Etter at jeg ble så voksen at jeg fikk bestemme selv ( det tok sin tid) ville jeg ikke ha tran i hus.
Uppsann, her lyver jeg så det renner, for dette er faktisk ikke sant i det hele tatt. Jeg tok faktisk opp arven da jeg selv fikk barn.
De søte små barna vokste opp med gulpesmekker som stinket tran. De fine nusselige blondekragene på de små trøyene, stinke også tran- Tranflekkene var vanskelige på få bort i vasken, så de gangene lukten var borte, var flekkene der i all sin pryd. Ikke nok med at de stinket tran, de stinket honning også, for i den tiden var det ikke feil å gi små barn honning slik det er i dag.
I motsetning til min mor gikk jeg etter hvert over til Sanasol som var mye bedre på smak om ikke annet. I dag vet jeg jo at dette er to vidt forskjellige produkt, men den gang var det i samme gate. Vi tok ikke alt så nøye på den tiden.
Da var det fryd og glede i heimen helt til den størstejenta hadde vært på tyveritokt- rappet flaska, ble veldig syk i magen og ble avslørt på det ynkeligste da mageinnholdet havnet i vasken.
Nok om det- hun ble tilgitt, men nå ville hun verken ha tran eller Sanasol.
Min egen trassalder som kjærring nærmere seksti er vel heller verre.
Arven med forebyggende vitaminer++ har jeg som sagt tatt opp ett etter moren min og mange år som helsebutikkarbeider.
Jeg måler opp det som jeg vet er bra for å styrke immunforsvar og andre remedier sånn for sikkerhets skyld. Dette tar jeg til faste tider og er så punktlig atte…..
MEN så skjer det noe i hodet på frua i alderdommens ungdom.
Vil ikke……. Nei vil ikke……nei nei nei
Jeg driter i alle boksene som lyser mot meg når jeg åpner kjøleskapet og skyver doseringseska under pyntebrettet som står på kjøkkenet slik at det ikke synes en flik av den.
Jeg oppsøker nesten alle som er forkjølet, og jeg som ikke er noen klemmer av natur deler nå ut med romslige og tette omfavnelser.
Rundt meg frøses, hostes og nyses det, HALELUJA for en lykke.
Fornuften vifter advarende med fingeren og sier NÅ BLIR DU SYK.
«Drit i det da sier min negative dritt som sitter på skulderen. Hvem bryr seg? - ikke jeg i alle fall. Min negative dritt er en tenårings-negativ-dritt og tygger tyggis mens han ser hånlig på fornuftige meg med vitaminpillene, salaten, skjerfet og de gode varme strikkesokkene.
Og det verste av alt – jeg hører på denne fjotten- og så blir jeg syk…….. og NÅ! starter brannslukkingen.
Det er ikke måte på hva jeg hiver innpå for å bli bra, og angermannen rir meg som en mare både natt og dag mellom hostekulene.
Jeg prøver alt som kan styrke, virke - og enda mer av det som jeg vet ikke virker. Intet av kjerringråd skal stå ubrukt, så huset har stinket av løk, alskens teblandinger og andre putrende urteoppkok.
I påska på hytta ble alt som ble inntatt med alkohol kalt for medisinsk vare, men her sitter jeg likevel og harker, svetter og er irritert på denne biten i meg som fortsatt er i sin verste tuppete trassalder.
Joda jeg kunne ha fått denne antagelige –er –det virusen likevel, men denne virusen ble invitert inn.
Tror du ikke Pc ble smittet også, men fordi pcèr er viktigere enn folk ble en kostbar virusdoktor hentet inn i huj og hast, mens min egen ble mye billigere, men dog mer langvarig.
EGENTLIG har jeg en teori om at det er bra å bli syk sånn innimellom for å danne litt motstand til neste angrep, for kroppen vår - den er lur slik.
Så kanskje er det ikke sekstårstrassalderen, men kropps-vaktmesteren som sier fra at «nå må du jaggu se til å få inn et og annet viruset her frue slik at du er beredt.
Ja slik er det sikkert vettu.
God bedring til alle dere andre som er i samme båt. No er vi beredt.
