
Jeg lytter av og til på programmet Lønsj(tror ikke de skriver Lunch), som går på formiddagene på P1.
Spesielt lytter jeg nå mens Are S. Osen er programvert.
Are`s humor går rett i hjertet mitt, og dagen får et løft om jeg tar meg tid til en stund med han på øret.
Programmet har noe som heter filosofens hjørne(eller noe i den dur)
En dag var emnet oversettelser av noen rare tyske ord.
Nå husker jeg ikke det tyske ordet jeg hang meg opp i, men oversettelsen ble bekymrings-flesk.
Har lest en del om at stress produserer stoffer i kroppen vår som gjør at vi legger på oss rundt midjen, og ordet bekymrings-flesk var jo helt fenomenalt dekkende.
Når jeg i etterkant kjenner på bilringen min, kan jeg jo tenke at: ja her ligger du min bekymring. Ser vi noen med en enorm bilring, skal vi i stedet for å tenke på at her sitter en lat person – som spiser for mye tenke….. Den karen/dama er nok full av bekymringer. Kanskje er det også slik i dobbel betydning. Noen av oss tyr til tobakk når stresset tar oss, andre til alkohol-mens andre igjen tyr til mat.
Ja ja , dette ble vel en smule smør på flesk, og først og fremst er det kanskje det det er også- ja for mye smør og flesk mener jeg.
I dag er heller ikke det en sannhet. Staten anbefaler mye karbohydrater- lite fett, og det gode ekte smøret er fy fy. Hva er det de finner i årene på folk som får tette blodårer? Ikke ekte smør etter som jeg har oppfattet. Disse stoffene kommer vel heller av margarin. ( og som statens anbefaler)
Det er godt mulig at de som har utalt dette tar helt feil, men når jeg hører hva Lege Sofie Hexeberg sier blir jeg overbevist om at hun har rett. Fedon Lindbeg er også inne på noe av det samme, dog i en litt annen variant. Alle disse er leger, og spesialister på diabetes. Dermed vet de nok hva de snakker om. Tenk hvor mye insulinmedisinering vi kunne ha spart samfunnet og brukeren for om kosten hadde gjort jobben. I land hvor medisin er vanskelig å få tak i, har jeg lest at det blir det anbefalt fet mat til de som har diabetes. Fet mat og niks sukker og annen karboh.
Isulin er et hormon. For mye gjør at vi legger på oss rundt midjen. Så blir det en runddans da. Feil mat, og du må opp med doseringen, som igjen gir mye insulin, som igjen legger seg rundt midjen. Jeg er ingen lege, så langt i fra, men når legene seg mellom kommer med så forskjellige anbefalinger, kan en stakker bli rent tullerusk. Hva er riktig for brukeren i dag – om ett år- om fem år?
Kjenner jeg blir bekymret av alle som vet best. Det er en av grunnene til at jeg har fått …… ja , du gjettet riktig……. J BEKYMRINGSFLESK.